Bedre sent enn aldrig

Vi har fått nytt videokamera, hd som funker veldig bra. Men det som ikke funker er og vise filmer på datan, feil filformat og bare tull, så nå er filmene sendt til Julie over msn, så hun har laget filmene! Tusen takk Julie Stormo Strøm !!!

　

Norwegian Open

Endelig jentetur igjen Skogvik på plass i bilen, og denne gang både på høyre og venstre side, så deilig å bytte å kjøringen hehe I tilleg ny passsjer, denne helgen var det debut for Izzie

Fremme ved hallen på første forsøk i 10 tiden, og fikk plassert bur og stoler:) Deilig og legge seg, men første natten var det kaldt og som vanlig var hundene alt annet enn trøtte, etter mange timer søvn i bilen. Dette stevne skulle det satses og testes. Vippen er det hinderet jeg ikke var trygg på med Chico så den skulle sitte 100% denne helgen.

Resultat

Chico Lørdag

Tunnelcup- 5 feil riv første hinder eller brukbart.

Ag – 5 feil, vegring på mønet, eller bra fine felt. Super vippe !

Hopp – vegring -dårlig handler

NO hopp – såå fint løp frem til Chico valgte tunnelen istede for hoppet. En av de sureste diskene ever! Var bare rett frem til mål etter den så…. pokkers drit !! Den kommer til og sitte igjen lenge… Vi hadde lakt godt ann i finalen om vi hadde kommet feilfritt i mål.

Timmy Lørdag

Tunnelcup- feilfritt 2 plass.

Ag – feilfritt 2 plass?

Hopp – fem feil vegring på tunnelen.

NO – feilfritt 2. plass.

Chico søndag

Tunnelcup- 5 feil, riv på første hinder igjen! Nesten komisk, tjukkeste pinnen du kan finne skal han rive, men de andre lette får ligge…

Ag – disk, stygt mønefelt

Hopp – feilfritt og 1 plass, meget fornøyd med løpet !

NO feilfritt og 1.plass !

　

Timmy søndag

Tunnelcup- disk

Ag – feilfritt og 1.plass !

Hopp – timmys aller første lengderiv…

No – Disk, timmy springer uforklarlig forbi mønet… frem til da var det kjempefint!

VM!

En utrolig opplevelse, med veldig mye nerver, ganske mye stress og ikke minst spenning !

Jeg og foreldre mine dro fra Ålesund tidlig tidlig onsdag morgen med bil til Gardemoen. På flyplassen møtte vi Øyvind(min bror) som skulle reise sammen med oss. Stappa Chico ned i den lille bagen igjen, og det gikk fint denne gangen også, åpna buret på siden i flyet så han fikk strekke seg helt ut, noe han var meget fornøyd med !

Fra Brussel 2 timer i bil til byen (på B som jeg ikke husker ) der hotelle var. Da var det middag og møte med landslaget, og maten er et kapittel for seg selv, og en erfaring jeg appsolutt kunne klart meg fint uten.

Torsdag- Trening og Vet. Kontroll + måling.

Fant frem til Lievin der hallen var uten problem. Da jeg så underlage, kjente jeg en veldig skuffelse, og den ble bekreftet når vi begynte treningen. Jeg meg fotballsko og harde plastknotter under skoene, slet med og holde meg på beina under treningen. Dette var nesten like ille som Lillestrøm, Chico hadde mye bedre feste enn meg, og treningen gikk igrunn helt greit.

Vet.kontroll, skulle det være noe problem? Jada selfølgelig gikk ikke den etter planen, passet stemte ikke med chip nr… pga av de hadde blandet Timmy og Chico sitt, hvordan det er mulig, fikk jeg aldrig svar på. På toppen av det hele, skulle Chico måles, jeg var griseredd for at han skulle bli mellom for han er på grensa, heldigvis fint under staven! Så var det bare og finne skobutikk, og større sportsbutikk har jeg aldrig sett…DA vi var klar for VM…!

Fredag

Innmars, ganske mye kulere enn nordisk Underveis…Hvor er startnr mitt??? Konkluderte med meg selv fort at det lå igjen i papirposen på hotellromme, heldigvis leeenge til brifing. Hotellet 20 min unna, og pappa og Øyvind dro for og hente. Jeg var ute og passet på parkeringsplassen og stoffburet til Chico funket utmerket til “parkert bil ” i mellomtiden.

. 20 min senere ringer jeg Øyvind, ” Vi er fremme med hotellet, har funnet nr kjører fra hotellet nå!”. 20 min til jeg ringer igjen. “Eh er litt forsinka, er der snart” 20 min til… “Eh vi nærmer oss” 1 og en halv time senere, “jo du skjønner det, at vi kjørte litt feil vi, havnet langt ut på landet en plass, måtte kjøre drastisk omvei..”

Ute i god tid til 1.brifing, bana virket helt ok, untatt et sted, der jeg visste det enten ville gå fint, eller rask disk, bare og satse på at jeg fikk til det jeg hadde brifet. Sikker på mine valg gikk jeg ut av banen. Varmet opp en ganske rolig Chico, ble ropt inn. Når jeg gikk gjennom gangen og trapper opp og ned, kom nervene, jeg har aldrig vært så nervøs og kvalm, og det var like før jeg sa vi måtte snu. Så kom vi opp i “lyset ” og da jeg så banen fra den vinkelen stemte ikke hinderene etter min brifing. Tenkte jeg ser på han før meg, og ser hvordan banen går, han disket tidlig, og fullførte ikke hele banen. Fantastisk følelse og gå inn i ringen med :S

Chico var mer en hypergiret nå… la han til start, og han låg fint. Første sving, han hadde ingen sjanse om og klare svingen, kom utenfor, så jeg måtte vente, og forran var det rett frem strekning, egentlig ganske så førnøyd med løpet, Chico disket seg siden han ikke tok siste port i slalomen…

Vel hjemme med hotellet, skulle jeg og Øyvind handle mat… av 10 butikker, var 8 av disse grønnsak og frukt butikk, et helt sinnsykt utvalg, og de 2 andre var møbelbutikk… så ingen fangst.

Mc.Donalds til kvelds!

This slideshow requires JavaScript.

Lørdag

Lag hopp ! Nervøs denne gangen også, men alikevel mye roligere og mer fokusert nå enn sist. Chico var mye mer på nett nå, veldig mye jeg er fornøyd med, desverre en vegring på tunnelen, kan ikke forklare helt hvorfor, men kan nesten med sikkerhet si at det ikke hadde skjedd med et bedre underlag, menmen. Chico hadde en av de beste tidene med vegring, og det er jo utrolig gøy og tenke over !

Lag Ag, dette løpet ga jeg alt og satset alt ! Jeg er kjempefonøyd med egen innsats, jobbet hele veien, og sprang fra på vippa! Så kom vi til stigen… Chico hoppet langt fra felte, og jeg ble bare helt sjokkert, så traff jeg et hinder, og lå på bakken. Måtte jo falle i mitt første Vm… men jeg var ikke den første, ikke alene, og langt i fra den siste, så jeg er uansett veldig førnøyd med løpet frem til da. Fikk vite etterpå at det var dømt på bordet…forstår ikke den helt menmen.

Så må jeg nesten fortelle litt om sikkerhet og regler på dette arrangementet. Deltagere fikk hvitt armbånd, publikum rosa eller gult. Og vakter over alt, som hadde i oppgave og sjekke disse. Publikum fikk ikke gå der deltagerene gikk. Og dette var de streng på. Jeg fikk lyst og teste hukommelsen til ene vakta som synes selv han var meget tøff, så jeg gikk bort til han, viste armbåndet, gikk rundt en stolpe bort til han igjen osv Han skulle se arbåndet alle 3 gangene og jeg gikk tross alt med et svært nr på meg hele tiden… hehe. En annen morsom ting var mat… Utenfor solgte dem junkfood, og uansett hva du kjøpte så fulgte det med chips, og alt i samme innpakning nemlig et gråpapir.. Det var virkelig utrolig forbudt og ha med Chips inn, skulle du ha me mat, skulle ikke chips være med inn, hamburger gikk fint. Så alle måtte pakke opp maten sin forran vakta for og vise at du ikke hadde chips, og hadde du ryggsekk skulle den sjekkes just in case du hadde sekken full av chips. Så vi fant ut at utøverene smuglet mat til fansen på tribuna og spiste i smug… Skulle du bli oppdaget kom vakta og tok fra deg chipsen! Spennede folk disse franskmennene.!

　

Fikk handlet litt denne dagen, powerade i mengder blandt annet som kom godt med. Nok en gang Mc- Donalds til kvelds, denne gang nuggets. Er det noen som ikke kan engelsk så er det franskmenn, eller de vil faktisk ikke prøve og forstå. Og den som trodde det var enkelt og bestille 4 pakker nuggets med 6 stk nuggest i hver pakke… tar grundig feil… Vi fikk til slutt etter heftig diskusjon 3 pakker, med 4 i hver…

Søndag

Siste dag! Et løp igjen, inviudelt for meg var det lite og gjøre med, men og avslutte med stil var planen alikevel. Chico var igjen helt i 100 eller 200 kanskje til og med 300, og tok ikke starten slik han ville gjort på et “vanlig ” stevne. Så dårlig start, elendig stigefelt, og så reddet vi oss ganske så bra inn igjen resten av løpet, jeg var i alle fall godt fonøyd Stine lå som nr 3, så det var veldig spennede når hun gikk, dessverre feltfeil på henne og, men det var nesten !! Fornøyd og godt sliten var det utmarsj så dro vi til hotellet. Mat denne gang kinesisk resturang, sånn buffe og på menyen bladt annet froskelår..mmmmmmmmm delikat! Jeg spiste noe potet og pasta…

Mandag tidlig tidlig morgen, I god tid ute til den 2 timers lange reisen til Brussel, men det hjelper lite når det er trafikkulykke og trafikken står BOM stille… veeeldig forsinket fremme med billeiegreia, rakk akkurat en sånn buss som fraktet oss til flyplassen… og Brussel flyplass er SVÆR og det er langt og gå, med mye bagasje !Så etter en halvtimes løpetur på ukjent flyplass, der mange fikk se et syn av galne stressa nordmenn som kunne minne om deltagere i “amazing race” eller noe sånt jogget gjennom flyplassen, og pakket ting ut og inn i rekordfart gjennom sikkerhetskontrollen. Superstressa og alt for sent ute skulle Chico sjekkes inn, han veies, alt ok… Meen hun synes det var litt vell trang i buret, og sa hun var meget i mot dyremisshandling, jeg kjente jeg ble kvalm og svetten silte ned over panna men under tvil sa hun “ok” og vi fikk reise. Joda, ikke alt etter planen denne gangen heller… Pappa sin bilett var pluselig sporløst forsvunnet og det var 5 min til insjekkingen var slutt. Pappa og Øyvind sprang tilbake til der vi sist hadde bilettene, ca 100 meter unna, hvem hadde dem? Joda den hyggelige dama som sjekka inn Chico, hadde vist glemt og gi den tilbake, hvordan kunne hun vite at vi trengte den biletten liksom?

Utmattet svett og sliten kom vi oss til slutt på flyet og landet i kjære Norge der en 8 timers biltur ventet… digg !

Men totalt sett, uten en god dose stress, feilkjøring, bom-stille-kø, dårlig mat og mellomhyggelige franskmenn var selve VM en opplevelse som jeg SKAL tilbake til en gang !

Tusen takk til:

Mamma og pappa- som alltid stiller opp!

Harald Schjelderup og rekruttprosjektet -for og ha tro på meg.  　

Anette Skogvik- som får meg til og gi mitt beste på trening og konkuranser.

Julie Stormo Strøm- for utrolig tolmodighet og filmlaging, oppmuntring og støtte!

Øyvind Mattland- for iherdig innsats på kartlesning!

Stine Haakensen- for svar på alle mine idiotiske spørsmål…

Og alle andre agilityvenner her og rundt om i landet, som gjør dette til veldig kjekk sport og drive med ! =)

Snurr film